Publisert Legg igjen en kommentar

Tåkehav



Tidlig morgenstund.
En lett tåkedis.
En reise mot nye eventyr.
Riste av seg tåkeskyer.
Ha trollsverd.
Landet stiger av hav.
Fine landet mitt.
Jeg diet deg.
Du ga meg liv.
Moder jord,
hyllet inn i tåke,
Ikke mulig å se
inn i tåkehavet.
Jeg går dit jeg skal.






Sola bryter lys av bølger.
Jager tåketroll.
Fløyelshavet stiger frem.
Klar blir morgenstunden.

Havet synger,
Livet gynger.

Dag som gryr.
av tåkehav.













Bror min.
Ungen, med glødende øyne,
Gullungen til mor.
særdeles i alt.
Ung, kul, kompiser.

Hasjpsykose,
stryk på skolen.
Sløve øyne
Angstens korridorer.
Helvetes forgård.
År etter år.

Finale.
Det går til helvete.
Ordene føres av vinden.
Han flyr ut fra balkongen,
der han vokste opp.
Lider døden på kald bakke
Alene









Tron, broren min.
Mannen som fløy ut fra
balkongen fra
vårt barndomshjem
11/11 klokka 11.
Kul kid.
Mannevrak.
Jeg samlet kald kropp
i mine armers varme.
Holdt den døde bylten
mot mitt hjerte.
Har siden båret ham
i mine minner
der han har liv
til siste åndedrag.
Alene.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Sinna sjø




Sinna sjø.
Puster seg opp.
Går hvit langt inne i fjorden.

Raseriet slår bølger i mitt indre.
Jeg vil knuse og brenne,
ødelegge og slå rundt meg.
Ingen stjerne ser jeg tindre.
Natta er sortere enn kull.
Det brenner friskt
i den sorte gryte.

Jeg skal aldri dit, aldri.
Sol, send ei stråle,
send lys.
Jeg må ha varme,
tine frosten.
Veve et teppe av lys.

Sjøen går hvit i fjorden.







Svaberget.
Glede og latter.
Svaner som svømmer,
stille nysgjerrige,
Ikke vold.
Ingen som slår.
Måker som flyr, lander.
Bølgeskvulp.
Livsmagi
Disse stundene
av mirakuløs velvære.
Fred.
Å være et menneske
med en rubin i hendene.











Fine naturen.
Skjønnhet i det enkle.
Kikke på ei fuglefjær,
se fisken sprette,
stryke et løvblad,
smake ei plommes sødme,
flagrende sommerfugler.

Hvorfor gjør vi alt så komplisert
vi mennesker?
Vi er jo bare mange hjerter sammen. Hjerter som gråter og ler.
Møtes.






Soloppgang i fløyelssjø.
Krysse fjorden.
Ei sol som maler morgenfarger,
maler dagens drømmer,
disse som kan bli,
de nye muligheters dans.
Den frie vilje lyser over hav,
inn i de mange hjertehus,
varmer viljen,
viljen til livet,
viljen til eventyr,
Vandre håpets sti.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Livsmagi




Vandre blant gamle hus.
Et streif av fortidsamagi.
Fiskere har bodd her,
tett i tett.
Det var en gang.

Idyllen er blitt tilbake.
E skygge av levd liv
snakker i plankene.
Om vi kunne høre ordene,
kjenne på duftene.
Livsmagien.
De snakket.

Vi snakker.
I fremtida skal andre
mennesker snakke.
Stemme på stemme.






Syk lita jente.
sover i feber.
Jeg sløver,
gynger på vannet.
Titter på livet.
Skyene har ikke
bestemt seg for
om de skal sende regn.
Ikke regn, sier jeg.
Jeg vil sløve videre i sola.
Ei mormor og ei jente
en gang.














Kjærlighet, den evige.
den som har vart lenge.
Den ser ikke alder,
den ser ungt.
Kjærligheten, den berusende.
Den ser ikke begrensninger,
men muligheter.
Hjertet,
kjærlighetens maleskrin.
Det maler i lidenskap,
i lengsler.
Kjenner ingen alder,
Males i evighet.






Å sitte med beina i vannet.
La tida flyte forbi.
En brennmanet
med brennetråder.
Å sitte med beina i vannet.
Helt ukritisk, den geletypen,
brenner alt.
Hjelper ikke
å stirre den i senk,
morskt blikk.

Mennesker og brennmaneter.
Ikke brenn meg.
Jeg er uskyldig.
Bare sitter her.
Lar tid passere






















Publisert Legg igjen en kommentar

Tåren i bølgen



Morgenen kommer.
Solas første stråler
kjæler mot søvntung kropp.

Stille krusninger,
dette magiske lyset.
Fløyelsvann
som svelger fargene
der sola maler.
Noen hopper i havet.
Ikke jeg.
Jeg nyter morgenmagien.
sol mot hud.

Takk sommer,
en takk til malepenslene
og til spillemannen
for de magiske harmonier
som skapte magiske smykker,
de som glitrer i minnebanken,
der den sanne rikdom yngler.






Lille spurvelurven,
en sulten type.
Ville ha brød sæ.
Vi delte vi.
Han blei glad så klart.
Det er fint å få.
Men å gi
det kjennes godt det.
Å gi til verden.
Å gi det verden trenger.
Ikke griskhet,
ikke grådighet,
ikke vold.
Bare gi til verden.
Så enkelt.
Lille planet













Intense sommergleder.
Disse dype dykk
ned i latskapens slukter.
Den intense tilstedeværelsen
i alt og intet.
Natur, vin, sang,
blomstertuer,
grønne blader.
Alt som vanligvis er viktig,
taper sin plass.
Frem stiger ei tåre i en bølge.
Ei rose i en tanke.
Glitterstein.
Å være
det er nok det.






Å skamme seg.
Å påføre andre skam, selvtilfredshetens største lyst.

Kjære egoist,
se andre!
Se din egen skam!
Det er den eneste skam.

Så mange hjerter sammen.
La oss bygge jorda rik.

Det runde bord.
Bordet der alle er like.