Ordgleder og vers,
poesi,
dikt,
det våryre livet,
forfatter R.R. Kile
Ordgleder og vers, der frøene drømmer sine liv.
Våren kommer
med sin vaskekone,
vasker snøen bort fra landet.
Å vaske hjertet rent,
så nye frø kan spire,
nye blomster vokse,
skinne verden i møte,
Stjerner som tindrer.
i øyne av nyvasket glede.
Ikke medløpere,
spyttslikkere,
maktkåte.
Det er vår i hjerter,
Det våryre livet,
skal aldri dø.
Ikke jeg og du, ikke menn og kvinner, men vi.
Kan folk stoppe
med vold og mishandling
av medmennesker.
Kan folk oppføre seg
og ikke gjøre penisen sin
til en liten ekkel brunsnegle
i kampen for egen tilfredsstillelse.
En penis fortjener bedre.
Verden fortjener ikke slike menn.
Kvinner er ikke et vannhull
for menns begjær.
Kvinner og menn, de likeverdige.
Folk er varmesøkende objekter.
Så mange lepper der ute,
så mange som
trenger øm nærhet.
Der lepper møter lepper
begjær møter begjær,
der kriges det ikke,
Da ligger kjærligheten
ved føttene,
venter spent,
for kan hende er det nå
at kjærlighetens
fyrverkeri tar av.
Å plukke molter søte gleder.
Hund og unge
i ei myr,
molte på molte.
Plukke i magen,
klappe hunden.
Barnegleder
i ei myr en gang.
De mange grønne greiner, også de som har fått sykdom på seg.
Sjuke, arbeidsløse
og vanskeligstilte
skal også leve.
Vi er mennesker
på samme jord
selv om livet
ikke smilte til oss,
vi trakk noen korte strå.
Er vi svindlere
og unnasluntrere?
NEI.
Vi er jordboere
med samme rett,
til et liv på en grønn grein.
Jorda er skuffa. Jorda vil være mer enn vold.
Unger skal ikke voktes.
Verden liker unger.
Ingen vold, ikke overgrep.
Unger skal danse
over blomstervanger,
klatre i trær,
leke i skogene,
vade i elvene,
vandre langs gatene.
En fri verden,
for unger å leike i,
for voksne å virke i,
der frukt får vokse til liv.
Kan det gro blomster av skyer?
så drømmer de frøene,
drømmer blomster,
drømmer om stjerner,
en drøm om frukten,
som blir til barnet,
alle de små barn
som kan bli av et frø.
Så drømmer de liv,
det som aldri skal dø.
Drømmer i stjernelys,
blomster på snø.
Joda, vi kan hoppe høyere enn tanken,
løpe fortere enn lynet
drikke alt vannet i havet,
om vi vil.
Lille bi, i blomstens knute, suger nektar, du kan gi.
Disse som gir, Ikke for å få,
men for å dele.
Små smykker av liv.
Håpets vilje,
Blomstrende perler.
Ingen gribber.
Håpets fugler.
Smykkeperler
Til verden.
Bare men du, men ikke tving andre til samme mening.
I meningers mening,
Må vi finne meningenes mening.
Skaff penger i kassa!
Penger hører dere!
Vi trenger penger!
Søk over alt!
Fattig på fattig!
Slik en sjeriff i Nottingham gjorde.
Robin Hood, vekk deres hjerter.
Mening må tevles!
Å tvinne solstråler sammen,
Mennesker som vil,
som drømmer sine liv,
skaper sine mål,
tråkker sine skritt,
flyr mot himmeldrømmer.
Vi kan alt vi mennesker,
om vi bestemmer oss,
byr folkemeninga tross,
står frem
med våre hjerters
myke vinger.
Tenk alt som er der og former jorda.
Å klatre i et tre,
bestige verdener,
se utover, sjø og land,
Greiner brede som stier,
boltrer seg i et virvar
av retninger.
Slik vinden sang, vokste de,
og blei til kunstverk
for unger å klatre i.
Disse trærne
der storm, vind og sjø,
snakket livet inn i stammen.
Jeg i verden, verden i meg.
Kjærlighet, det gode skjelv,
Overgrep, det onde skjelv.
Godhet,
Kan vi ikke drive med godhet.
Verden trenger glede
under himmelens hvelv.
Søte bær med fløte.
Så mange drømmer som leves ut i livets solnedgang.
Øynene, gamle vise,
bærer livets sanger i sitt dyp.
De er der alle.
Ungen, tenåringen,
den modne.
Alle synger sine sanger.
Gråt og tårer, smil og latter.
Sorg og glede.
Perler og diamanter.
Hver soloppgang
hver solnedgang.
Lys dag. Sort natt.
Livet.
Flere hjerter sammen.
Å holde et barn,
å nære en drøm,
å skape en tanke,
å legge på svøm,
motstrøms og medstrøms,
kjenne på livet.
Dette dyrebare,
som er,
som ikke alltid vil være.
Å stå med et hjerte i handa,
Dele hjerter sammen
på jorda her.
I solstrålers gledesdans.
I en berusende glede,
tar våren danseskoa på,
blomster her,
frø som gror.
Ingen vil sitte inne.
Vi vil danse i vårsleppet,
trinn for trinn, blant nye knopper,
under ei sol som
evig skinner,
dele ut varme klemmer,
slik blomsterkroner
klemmer sola.
Å drømme verdner
større enn den egne,
Å reise steder der en aldri var,
La fortid danse vals med fremtid,
I tenkte verdener dit
de store helter drar.
Det er bokhylla det.
