Ordgleder og Poem,
blomsterbarn har tøyelige røtter,
Vers,
Lyrikk,
Forfatter R.R. Kile
Ordgleder og poem, tenk som hjerner kan duste livet til i en tanke.
Tenk som det faller
tørke i regn.
Tenk som det lyser
kulde i sol.
Tenk at det kan være hat
i et hjerte.
Nei, et hjerte kan ikke hate.
En hjerne kan,
for en hjerne kan være
en kalkulerende dust.
Å stoppe livet i et hull.
Å stoppe strømper er lett,
å stoppe hull i hjerter
må gjøres med månestråler
av gultråder.
Slike finnes ikke.
Klart de gjør.
De må klippes
av gode ønsker,
kardes i
trygghetens omsorg,
spinnes i god vilje
og veves i kjærlighet.
Kjærlighetens elv
Himmel og hav,
en himmel som speiler
seg i havet
så jorda blir blå.
Jeg vil speile
meg i kjærlighetens elv.
så jeg kan bli
et speil for kjærlighet.
Frihetens elv kommer med stryk og fossefall
Livets mange karuseller
Ja, så rundt går det.
opp og ned
hit og dit,
som en snurrebass i blant.
Å leve er som å slenge seg ut
i et strikkhopp uten strikk.
Derfor lar mange seg binde av andre
for ikke å falle for dypt.
Bare føtter på ei sandstrand
Der liv leves
med gummistøvler på,
står dypt nede
i tung leire.
Eller i dansesko,
over blomstervanger.
aldri leire,
den er for
tung for føttene.
I hjerter bor ei strålende sol som skinner lys til kroppen.
Måne og stjerner
Alt som er langt borte,
Det ser ut som om de
hviler på himmelen.
Tenk at vi har
vår egen stjerne.
en på himmelen,
en i vårt hjerte;
to som blinker kjærlighet
til hverandre.
I håpets garn.
Alle kan bli en sommerfugl.
først må vi spise oss gjennom
livets begredeligheter,
krabbe gjennom sorger og ulykker
fange gleden med garn,
le mot utallige skatter,
leke med humoren i himmelen.
Så må alt brennes i solas ild.
Vips er du en sommerfugl
blant andre sommerfugler.
Vi er håpet.
Endringens paradoks.
Å pusse verdens tenner,
å busse bort løgn,
pusse bort vold,
pusse bort krig,
pusse bort rus.
Skylle munnen godt,
fylle på med sannhet,
godhet og kjærlighet,
samle det i ei elv,
som danser
kjærlighet inn i jorda.
I motets krinkelkroker blir de ekte helter født.
Superheltene og oss andre.
Vi hverdagslige.
men når vi våger oss utpå
der herskere tramper
på dem de mener
er deres undersjotter,
ja, da ser jeg kapper
flagre i motets vind.
De Mange fjell og daler med stier gjennom
Fjellene,
menneskers
utsiktspunkter:
Dalene,
der mennesker finner seg selv.
Stiene,
der mennesker plukker skatter,
for å bygge vei til eget hjem.
I hverdagsligheten graves de sanne skatter frem
v
Å vokte sjelens smykkeskrin,
de tårer som ble grått,
De smil som ble smilt,
den latter som er ledd,
de kyss som er delt.
Jorda lengter etter kjærlighet
lengter stadig mer.
Så brenner vi tårer,
latter og smil,
til de mest dyrebare
av skatter.
Jorda synger på sin ferd gjennom rommet
Å dikte verdens sanger.
Vi er alle diktere
Sammen dikter vi verden.
av månestråler
og solas skinn,
av frø vi sådde,
i skrinne jord,
Sfæremusikken
spiller sangene
fra hver eneste en.
det er jordas musikkverk
den flyr ut
i verdensrommet med.
Å bære drømmer med seg,
I en babys blikk,
kan vi lese
urtidas drøm,
den som skapte
jordas bok,
lengselen etter kjærlighet.
Vi kommer ropte vi alle,
Så kom vi
med drømmen
som en kilde
i hjertet.
Å velge livet som kompass.
Kan tanker lyse?
Ja, men de kan også
fryse istapper på seg.
Kan følelser lyse?
Ja, men de kan også
slukke andres lys.
Kan viljen lyse?
Ja, men den kan
også drepe
andres vilje.
Det er livets valg.
jeg velger meg livet.
Latter er livets helbredelse.
Vi kan alt vi vil,
Tenk å flytte måner,
prate med stjerner,
Vi må ville det nok
i lys som i mørke.
Å fly på verdens vinder
Svømme i havets dyp
Men best er det,
å le med humorens
latterkuler
på kosmiske vinder.
Gi meg et fjell med sterke røtter til å bygge livet på.
Fjella er mer enn stein,
mer enn mineraler.
fjella er visdom
satt på rot.
Derfor finner vi
sjelefred
der oppe
på fjellets topper.
Jeg spilte et teater i mitt hode,
Jeg formet det i ord med min penn.
Så nå kan hele verden
tenke seg det samme i sitt hode,
føle det i hjertet,
og danse alt i sin vilje,
hvis de vil.
