Ord og vers,
dikt,
poesi,
lyrikk,
poem,
versemål,
verselinjer,
ordlek.
Forfatter R.R. Kile
Ord og vers, snøfnugg som danser i vinden og vever sommerdrømmer.
Morgenen kommer.
Solas første stråler
kjæler mot søvntung kropp.
Stille krusninger,
dette magiske lyset.
Fløyelsvann
som svelger fargene
der sola maler.
Noen hopper i havet.
Ikke jeg.
Jeg nyter morgenmagien.
sol mot hud.
Takk sommer,
en takk til malepenslene
og til spillemannen
for de magiske harmonier
som skapte magiske smykker,
de som glitrer i minnebanken,
der den sanne rikdom yngler.
En spurvelurv en gang
Lille spurvelurven,
en sulten type.
Ville ha brød sæ.
Vi delte vi.
Han blei glad så klart.
Det er fint å få.
Men å gi
det kjennes godt det.
Å gi til verden.
Å gi det verden trenger.
Ikke griskhet,
ikke grådighet,
ikke vold.
Bare gi til verden.
Så enkelt.
Lille planet.
Ja, la oss spasere på skyene
Å hoppe med ei solstråle,
leke med himmelens malepensler,
oppheve tyngdekraften.
Vi kan alt, erfarer alt,
la ord bli liv.
Disse fantastiske ordene,
som tar oss med
der fantasier maler,
med sitt tryllestøv.
Velkommen med
dit spenningsgleder
vever,
Tenk at det fins frø som drømmer liv.
Snø og rim,
kler trærne opp til dans.
så tindrer det av lys
over himmelen,
Så danser snøens alver
under trærnes bryllupsglans
over frossen jord.
i snøkrystallers vrimmel.
Er alle vanndråper tårer av noen gråt.
Intense sommergleder.
Disse dype dykk
ned i latskapens slukter.
Den intense tilstedeværelsen
i alt og intet.
Natur, vin, sang,
blomstertuer,
grønne blader.
Alt som vanligvis er viktig,
taper sin plass.
Frem stiger ei tåre i en bølge.
Ei rose i en tanke.
Glitterstein.
Å være
det er nok det.
Å vri opp andres hjerter å henge dem til tørk.
Å skamme seg.
Å påføre andre skam,
selvtilfredshetens største lyst.
Kjære egoist,
se andre!
Se din egen skam!
Det er den eneste skam.
Så mange hjerter sammen.
La oss bygge jorda rik.
Det runde bord.
Bordet der alle er like.
Svaner i sommergleder.
Svaner, de monogame.
De finner hverandre
og lever sammen for livet.
Så vakre, der de padler på vannet
Et symbol på evig kjærlighet
med små fjærdotter,
nye små svanebarn.
Slekters gang.
I de milde vinders ømme kyss.
Vinden, den skarpe,
den som blåser
isbiter i øyne,
Den milde vind.
Verden trenger mild vind.
Snøfnugg som danser.
Det som var før, våre skatter.
Snø og sjø,
fiskebuer.
Gamle dagers slit,
nåtidas idyll.
De små grender,
sandstrender.
De gode dager,
med glade venner.
Bøgeskvulp og brygger.
Bjørkebrura.
Bjørka,
mektig som Venus,
hvit og fager.
Samler krefter
maler blader gule.
Til våren skjenker
den sin saft
til tørste mennesker.
Sevja, flommer
rik og duftende,
blader blir grønne,
Kjærlighet,
Venus, den skjønne.
Han bar tungt, han Atlas.
Et skispor,
en skog,
en glede.
Kvelden legger
røde fargtoner over jorda.
Skiene, de som bærer.
Jeg vil bære verden.
Hvorfor skal roser stikke så stikkete.
Ei rose,
med torner.
Ikke stikk meg, kjære.
Jeg vil bare hvile
i din skjønnhet.
hold om meg,
du som er gul som sola.
Jeg trenger varme,
så mine tårer
ikke skal drukne hjertet mitt.
De blomstrende gleder.
Blåveis, du yndige.
Du har puttet himmelen
i dine kronblad.
Derfra lyser du den i møte,
speiler deg i den,
slik den kan speile seg i deg.
Blått i blått
med solmagi.
Gir bien av din nektar,
du lille.
Fjell og mennesker.
Trauste fjellet,
bærer himmelkåpen.
Trauste mennesket,
bærer solas glitter
i sitt hjerte.
Der sover hodets tanker
i en varm og deilig seng.
Naturen spiller trofast på
livets stille streng.
Han hang der i Yggdrasilsasken Odin, skjenket seg selv til seg selv.
Treet, det mektige.
lysfylte, sterke.
Treet som bærer
livets pust
Inne i oss
gjennom knokler og bein
bærer vi vårt eget tre,
det bærer vår kropp,
Atlas bærer hodet,
Vi har kuttet våre røtter.
fritt går vi over jorda
på egene føtter.
En våryr drøm.
Det gror av sorte muld,
en drøm, en lengsel,
noe nytt av det som var,
det gamle.
krokus, så fargerike,
svimlende raske.
Nesten før de kom
er de borte.
liv av sorte muld.
En drøm av håp.
Øyeblikksmagi
for humler og bier.
Naturens magi,
frukttrær som blomstrer,
frø som spirer,
jordas trylleri,
kan og vil.
Tankens magi,
den indre verdens seil.
følelsens magi,
den indre verdens ror.
Viljens magi,
den indre verdens motor.
Ord kan vekke
fantasiens skuespill,
i bøkers trylleri.
Det indre liv berikes
i magiers speil.
