Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.
Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.
Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.
Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.
Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.
Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.
Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.
Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.
Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp
