Poesi og ordlek,
dikt,
vers,
lyrikk,
poesi,
forfatter R.R. Kile
Poesi og ordlek, spark gjerne i taket, klyp gjerne i skyer, men aldri i livet.
Ser du ei grind på veien,
gå gjennom!
Fremtida kan vente der inne.
Livet gjemmer seg
i kriker og kroker
du ikke nødvendigvis ser.
I sekundene skjer det.
i de mange berikede sekunder.
Ser du ei grind på veien.
Mulighetene lokker og ler.
Livet.
Altså, disse under, disse trærne, disse gleder.
Trærne, med de sterke røtter,
klorer seg fast
rett på stein,
i sump og myr
synger sin egen sang.
De står og bærer livets pust.
Ærlighet og svik, i det helt store og det minste lille.
Svik.
Å svikte en alliert.
En hjerne
er en kalkulerende djevel.
Viljen kan lystre en rasende tanke.
Men hjertet, nei,
ikke hjertet,
et hjerte svikter ikke.
et hjerte gråter.
Så stenger hjernen
døra til hjertet og fråder.
Sviket,
Å svikte en alliert.
Å gi folk dødsdom.
De mange små hemmeligheter, de morsomme, de som gleder.
Et snøfnuggs
stille dans over jorda,
snøfnugg leker
at de er stjerner,
kan hende vet de ikke
at vi vet.
Ei vandrende stjerne og jeg på reise gjennom kosmos.
Sola vår, Vandrestjerna,
glidende på sin sakte ferd
gjennom kosmos.
Hvor skal du,
du som kjæler med min hud,
varmer min frost,
skjenker oss liv.
Vi vandrer her på Tellus.
Du vandrer i uendeligheten.
Vi vandrer sammen.
Jeg på en jordflekk.
Du gjennom rommet.
Så humpete som livet er, så mange berg og daler.
Joda, livet har da noen humper,
men det tåler vi,
Livet har da noen staup,
det tåler vi,
men og bli slått
og mishandla,
nei, det tåler vi ikke.
Så la oss alle være soler
som sprer gledesstråler.
Håpet ligger over jorda, ja det hviler i spede sommerfuglvinger.
Naturen, en kunstner,
bygger og sliper
gjennom æoner av år.
Hurtig og sakte.
Land svelges av hav.
Fjell vokser mot himmelranden.
Stein slipes til sand.
Ny vekst. Slipe og rive.
Knokler for føtter å tråkke på.
jord for veksters vekst ,
rom for menneskers virke.
Håp.
Angsten vil beskytte holde om seg selv.
Angsten bak sprinklene
der hjerter er ensomme.
Vi må slutte å sperre den inne.
Vi må få fjernet sprinklene.
Nei, det er ikke noe
å være redd for.
frykten for frykten
er det verste,
La oss få lufta ut.
La oss slippe til sol og lys, gleder og latter.
Å være redd,
er leit.
Når angsten klorer,
er den innelåst av frykt.
Når raseriet stormer
løper angsten
og gjemmer seg.
Redselen
gjør raseriet villere.
Ei solstråle
kan temme dem alle.
Det skjedde i de dager, at en konge var ventet.
Lammet, hoppet,
tullet og trallet,
en gledes trall.
Tenk at en konge
blir født i en stall,
og ikke med krone
i kongelig hall.
så kommer han hit.
Så leiker vi litt.
Jeg gleder meg slik,
sa lammet.
Tenk så mye dævelskap verden byr på, sa laksen og hang fast i noens plastpose.
Det er sukker på desserter.
Men der dævelskapen aldri endte,
har de gørr til saus.
Kan vi ikke bare få slutt på det.
Ikke mer gørr.
Kaker og brus.
Alt som gir glede,
med bringebær på.
Der kjætligheten er, ja, der sliter det onde.
Innenfor vår hud lever
hele verdener.
ei lita jente med ei løs tann.
En ungdom som fikk
sitt første kyss,
slag og spark
fra ondskapens ansikt.
Men den kan bare prøve seg
mot kjærligheten.
Kjærligheten vinner alltid.
Gi meg handa di, så skal jeg gi deg verden.
Å reise hverandre opp,
det er livets hemmelighet
for ei god fremtid.
å tråkke hverandre under fot.
Nei, nei nei nei.
Ikke det, aldri det.
Å forså verdens språk er mer enn de mange ord.
Livets skatter
kan ligge i ei krabbeklo,
det kompliserte i det enkle.
det er ikke noe enkelt i ei krabbeklo.
Det er visdom i ei krabbeklo.
Det er sånn krabber greier seg i livet.
om vi bare forsto språket
til de mange vinder.
Alle disse snubletråder, tenk om ingen fikk andre til å snuble, tenk om.
Sinna sjø,
Vinden farer
gjennom skogene,
og inn gjennom
livets krumspring,
Vinden stormer
gjennom dalene,
sint og glad, lys og lett.
Naturen har visdomsskoa på.
Vi kan skue
stillhet med tærne,
Vi kan være mer
enn snubletråder.
Blåbær smaker søtt
i alle munner.
Å drømme drømmer om det vakre, det er solas mål, tror jeg.
Verdens mangfold,
dyr og planter,
mennesker.
Hvert menneske en blomst,
med de herligste kronblad,
alle forskjellige,
unike og vakre,
et speil av solas drømmer.
Vårt indre lyser,
av en drømt drøm
hvis vi ikke stenger sola ute.
Grønne blader.
treet er fullt av dem,
lysegrønne,
malt av vårens dronning.
Der begynner serien.
Med et tre.
I det treet er det ikke bare
grønne blader.
Det henger en død mann der.
