Poem og ordlek,
vers,
poesi,
under en ensom stjerne,
Forfatter R.R. Kile
Poem og ordlek, å leke med ordene til de berører noens hjerter.
Vannspeilet
er også et speil,
men først når vannet
ligger helt stille,
speiler det riktig.
Vi mennesker
speiler hverandre,
Først når vi gjør oss
lyttende stille,
kan vi speile
den andres sang.
De som har hensikter
vil ikke det.
De ser ikke
utover hensikten.
Både blomster og mennesker har kroblad som åpner seg mot sola og skinner, tror jeg.
Blomster gror
i skrinne jord
over holmer og skjær,
De klorer seg fast,
skinner sitt lys.
De blir glade tror jeg
når vi kommer
og gledes ved dem.
Akkurat som mennesker
Vi gledes
når andre ser oss
i vårt skinn.
Mennesker er litt som blomster,
Det er så mye sinne i verden som spys ut og kvæler den gode vilje.
Som det gneldres
der folk mener
Som det skjelles
så folk
tråkkes paddeflate.
Neida verden,
vi er mer enn det
vi som mennesker er,
mer enn dritt og piss
små knøtt
under skoa til folk.
Så hvem er de som skjeller?
Jeg hakke peiling.
Når smil gråter tårer, da er det sort.
Livets bakker går opp og ned.
Det kan være så tungt i blant,
men nedover triller vi,
ruller og leker vi.
Livet er tungt i bakker,
men lett i svev.
Snømagi
En snøkledd skog,
snøfnugg som faller,
snøfnugg som hviler,
snøfnugg som hilser
på min hand
og smelter.
Borte, de er ikke mer.
Varmen tok dem,
min varme,
En menneskehet
Der vennskap blomstrer,
dette fantastiske som oppstår
mellom mennesker
som ikke har noe
med det egne å gjøre,
det egoistiske.
Vennskap,
der folk vil holde
hverandres hjerter
i hendene
uansett hva livet bringer.
KJærlighetsfrø, mengder av dem, tenk om.
Hvis alt godt
kunne puttes i ei veske,
så kunne vi bære
det med oss
å spre det ut
til alle som trenger det.
Hvis det gode
var kjærlighet,
ville veska ble fullere
jo mer vi delte ut.
Kjærlighetsfrø,
mengder av dem.
til å spre ut
til jordas glede.
Vi må holde oss fast vi mennesker så vi ikke blåser helt omkull.
Langt ute
på det forblåste havet,
klorer skjærene
seg fast til stammen.
Vi får håpe de ikke knekker,
at de står sterkt festet
ikke på sarte påler.
men til grunnfjellets kraft.
litt som mennesker, skjærene.
Å leke verden i et fold
det lekte
Mellom erfaringer og tanker
smetter livet ut og inn
som en evig gjemsellek.
Ikke det ene,
uten det andre.
Ut av kjærlighet vokser det,
Av erfaring, vokser det.
Kjærlighet og erfaringer
startet det hele.
Når noe blir krevende,
leker vi mennesker
så vi kan skape tanker
av det lekte.
Likegyldighet kan bære en slimål på skuldra.
Er det gode alltid godt.
Er det onde alltid ondt.
Kan de likegyldiges
likegyldighet
lage bølger i sola.
kan de lunkne
gjøre mer enn
å lunke noens kaffe.
Det er så mange spørsmål
i verden.
Men ett kan vi vite.
De likegyldige lunkne
får ingen frø sådd.
Svanedans
På det stille vann
glir en enslig svane
med lengsel på vingene,
leter etter sin elskede
Svanen vet ikke hvem,
men den som kryper
vinger med ham,
er den han har for
evig kjær.
De er sånn svaner,
et for alltid ja.
Jeg liker svaner.
Er hendene viljens hjerte.
Hender asså.
Det er de som
virkelig kan gi.
Hender som gir
smiler i fingerhjerter
De som får
smiler i fingerhjerter.
Å gi og motta,
Ei hand til en annen,
en annen til ei hand,
en rekke av hender
til å leve livet med.
Livet svinger seg. Vi svinger med.
Å svinge med livet
til livets rytme,
Danse rock og swing,
vals og tango.
engelsk vals,
elegant og stille
eller svinge seg i et tau,
over dypeste juvet.
Det er livet det.
Verdensveven
Kan mennesker
veve sammen,
Veve tråder,
veve drømmer,
veve sinne
veve ondskap.
Når vi vever sammen,
blir det mer av alt.
La oss bare veve
gledesstråder
til livets søte frukter.
Slekters gang på stille vinder.
Unger som kommer,
de ikke bare kommer
de endrer verdener,
sine foreldres verden,
hele verden.
De skritt de skal tråkke,
Det hender skal skape,
de ord de skal snakke,
de tanker de skal tenke,
de tårer de skal gråte,
Også latteren da.
så mye latter
å gi til verden.
Å være hjemme på ei solstråle
Der skyer overskyer
leker vannet gjemsel
med havet.
Der mennesker
vandrer i tåka,
leker jeget
gjemsel med vettet.
Men der sola skinner
Fra klare himmel,
Da er det ikke mer
gjemsel
Der er det noen hjemme.
Ord er essensen i menneskelig tenkning.
Av ord lages filmer,
Dramatikken sendes inn i alle våre sanser
i sterke bilder.
i bøker er det vi som lager filmen.
Vi er selv regissører.
Derfor blir ofte filmer av bøker vi har lest
så håpløst fattige.
les bøker, spol film på egen scene!
