Verselek og ordgleder,
i det nye årets glans,
dikt,
poesi,
forfatter R.R. Kile
Verselek og ordgleder, der vi tråkker skritt og skriver livets bok.
Tid, du som lar oss leke
gjennom årets gang.
Hvorfor må du være så rett?
Rett nei,
det er en illusjon.
Ikke noe er rett
der tidsdragen
slår ut sine vinger.
Gi meg ei tåreperle til å dyrke glede av.
Der tårer leter
på nakne stier
etter livets pendel.
Vil slynge den tilbake
der lykka sitter,
for de orker ikke
gråte tårer mer.
Lattertårer vil de gråte,
i den utslitte sorgen.
Hva spiller så vakkert på jordas reise?
Jorda synger på sin ferd
gjennom rommet,
bærer med seg
sitt eget orkester
av fjell og stein
skyer og vind,
planter og trær;
dyr og mennesker
alt som lever
som er blitt til
ved jordmoderens
drømmer,
ei perle i vår skattekiste,
toner som for alltid
kan høres
i sfæremusikkens magi.
Å hvile seg i fortidas varme.
Fortida bærer oss i sin favn,
en myk seng av å bli til,
torner som stikker,
sukker som søter,
snø som fryser
på kalde kvister,
Men mest av alt,
en vilje som vil,
vil kjærlighet kanskje.
Maktas ambassadører.
Å svikte seg selv
i andres vilje.
Tenk alle liv
maktmennesker
kan stjele,
holde i sin viljes klør.
Å gjøre seg selv fri
er en livskunst det
der makta rår.
Å smake seg en bitter sukkerrose.
En verden av smak.
Å smake oppgjørets time
i ei tåre.
En verden av gleder.
Å svelge verdens latter
i en håndfull.
En verden av lenglser.
Å lengte seg
et latterkremt i kvaler.
En verden av latter.
Å le seg full av
sorgens latterroser.
En verden av tårer.
Vannperler er tårer.
som gir fukt
til livets sorg og latter.
Å kjede seg grønn.
Kjedsomhet,
den lurer i
kroker og kriker,
hyler som måker,
skal ha, skal ha.
Den vil stjele våre liv.
Men vi skal ikke la den få
et eneste sekund
av alt det
verdifulle
vi kan fylle det med.
Kan vi varme logikken i sola.
Nifelheimen, kom med kulde
Muspeheimen kom med varme.
Så møttes de
og danset verden sammen.
Hjenen kom med
kjølig overveielse
Hjertet kom med varme.
Så danset de
viljen til handling,
Danset fremtid sammen.
De er der hele tida.
danser rundt mennesker
som lever sine liv
i en evig skapelse.
Bare sitte her å se på bilder av livet som det farer forbi.
Jeg samler
mine tråder
i min hand,
de for lykke
og de for sorg.
Slik vokser bildet
av alt vi var.
Vi som levde her,
det som blir av oss,
de tråder
vi legger i veven,
livets vev.
De blomstrende krigere.
Tenk alle jordas blomster,
alle bilder
vi kan lage av dem,
alle indre bilder,
minner,
alle levende skatter
vi kan veve
livets innhold av.
Blomster og folk.
Det er mangfold det.
Fremtida hviler i de handlinger vi gjorde.
Å hopp meg
ei fremtid,
hopp den varm,
hopp den gild,
hopp den slik at det
blir mat til alle,
ikke mer sult.
Vi skal dele så klart.
på alle herligheter
som fins.
Minner på minner.
Alle de herlige minner
som har bygd
veiene i vår hjerne,
der hjertet
har plantet blomster,
der skrekken
har malt alt sort.
Vi kan ikke male
over skrekken.
Det er trygt kan vi si,
Også kan vi tenne lys.
For de som vil ondt,
skal vi sende
til en ensom øy
der de kan
skade hverandre
til de blir lei av det
og vil komme hjem.
Blås meg ballonger.
Lek gjør tankene lette,
som bruspulver.
de sprudler av sted,
hit og dit,
finner sammenhenger
der ingen var å finne,
hopper bukk
over det etablerte,
løper ut på eventyr.
Så mye en kan plukke opp
når tanker leker.
Er fortreffelighetens hemmelighet at de fortreffelige ikke vet.
Fortreffelighetens
bomskudd,
Ja, fortreffeligheten
bommer ofte,
der den sitter
smilende i
oppblåst selvgodhet,
med kaviar
på føttene.
Spill meg en planke med livet på.
Livets mange strenger
spiller komedie
spiller tragedie,
spiller imgen rolle,
spiller maktens toner,
spiller dur og moll,
i mellom latter og gråt.
Men ingen skulle
ha makt over andre,.
Ingen.
Så spill meg den kosmiske
frihetsmusikk
og fyll den i hjerter.
Å juble hverandre til vekst.
Er vi hverandres
søppelkasser?
Skal vi kaste søppel
på hverandre?
Hæ.
Nei du tar feil.
Vi er hverandres
klatrestativ så klart,
hverandres flaggstenger,
hverandres jublerop.
Tror du er rar jeg.
Å reise over fjell og dal,
mot de blåner sju,
gjennom sol og måne
fra himmelsal til himmelsal,
ut på de kosmiske vidder.
Alt er mulig
når man tryller med ord.
