Dikt og Vers,
Poesi,
Poem,
Ordlek,
Lyrikk,
Verselinjer,
versemål.
Dikt og vers, bier suger nektar, bier redder verden.
Livsfylden bor i et frø et sted.
Livsdrømmen er å kunnende ville.
Hjerter slår og er livsmotets bilde.
Tanke, følelse, vilje.
Hodet, hjerte og hånd.
Mennesker virkeliggjør sitt liv.
Disse vannperler som gjør jorda utørst.
Stille regn, små vannperler.
Smykker for vekster.
Skyer som suger vann fra havet,
usynlige sugerrør,
danser og leker.
Drysser vannperler.
Bekker som klukker og ler.
Elver som renner ut i havet.
Mennesker, dyr og vekster som drikker.
Vannets perler,
solstråler, regnbuer.
Liv
Nummer og tall nei, vi bærer verdener i oss.
Mennesker er mer enn tilfeldige dønninger.
Vi er på vei.
Unger er på vei.
Vi er mer enn verdens lønninger,
mer enn nummer og tall,
mer enn epleskall,
Vi kan ikke skrelles og måles,
Vi er diamanter og rubiner,
Vi skinner og stråler
slik erfaringer får oss slipt.
Les oss en sti av læringsglede.
Vi trenger tro på egne evner.
Må ha det.
Stillheten, den tause hørsel.
Havet har lagt seg,
har kommet til ro.
Stillheten hviler.
Kan stillhet hvile?
Ja.
Mennesket har sin egen rot.
Mellom vår og høst blir strå til strå.
Vinteren gjemmer sine frø.
Så livet ikke skal forgå.
Men hvile, leve og dø.
Viljen er født av mot.
Kjærligheten er viljens kilde.
Den nærer livets tre.
Strået er livets tre for ei bille.
Menneske og natur.
Sånne sprelske unge tullete småttinger.
Ny valp i familien
bitete, klorete valp,
ei lita villbasse,
stjeler oppmerksomhet.
Joda, valpen,
Bare slapp a litt du.
Så venter jeg
til du blir stor jeg
og kan bli dama mi.
Å veve toner til fremtida.
Å male drømmer til en unge,
synge livet inn i ører,
holde ømt om fremtida.
Så blir den til,
vokser frem av sangen.
Er det vekt i toner?
Ja, til den som lytter.
Å male livet med pensler.
De siste rester av dag,
legger seg ned
bak horisonten.
Natta hvisker ut om alt som var.
Ei ny sol,
maler nye farger.
Et nytt hav,
synger nye sanger.
Å lytte og leve,
skape fremtid.
Føtterrøtter.
Å være unge i et tre,
med ru bark under hendene,
klatre høyt,
se verden le.
Det er barndom det.
Se verden fra et tre,
trærnes drøm,
å danse
under ungers føtter,
dele styrke fra steile røtter.
Å fly
Å seile på vannet,
dykke etter fisk.
Fly over holmer og skjær.
Være som ei måke er.
Seile på vann
ha luft under vingene,
spre sitt jeg ut i livet,
være sann
der sola skinner.
Det er i nåtida at livet blir vevd.
Havet synger vuggesanger,
Sola maler farger til natta.
Drøm du vesle pike,
om fremtida som kommer.
Nye morgener, nye netter.
Havet synger.
Sola maler,
fremtid av fortid i nåtid.
Bieliv
Hei, ser du bien, lille pike.
Suger blomsters nektar.
Lille blomstervokter.
Du som maler
blomsters skjønnhet,
gjør verden vakker.
Takk.
Spedbarnets blikk, stjerneøyne.
Du drømmer din fremtid,
lille skatt med myke armer,
som holder om.
Du lever din nåtid
fullt og helt,
Lille prinsesse av verden.
Fyll deg med livet.
Bli til!
Et frø vokser sin bestemmelse.
Vinden som griper,
fly med den,
kjemp i mot den.
Voks deg sterk.
Gi og ta.
Gi etter og kjemp.
Det er dine føtter
som står på et vulkanfjell
av ukjent fremtid
Alle skyggene.
Slipp taket
i det som var.
Ta tak i det som er.
Grip livet
der det kommer.
Skap fremtid.
Ingen skal holdes fast
av fortidas skygger.
Ei blå vannkule.
Så mange netter
med en solnedgang i.
Så mange dager
med en soloppgang i.
Netter og dager
med håpet som spinner,
tid som forsvinner,
liv som blir til.
I mens synger havet.
trærne nynner
blomster gløder.
Fjella står støtt
bærer oss alle.
Ordenes magi gjør verdener levende, våre egne og andre, så vi kan forstå hverandre, gå på besøk i hverandres virkelighet, bistå hverandre.
Ordenes magi gjør verdener levende, våre egne og andre, så vi kan forstå hverandre, gå på besøk i hverandres virkelighet, bistå hverandre.
Ordenes magi gjør verdener levende, våre egne og andre, så vi kan forstå hverandre, gå på besøk i hverandres virkelighet, bistå hverandre.
Verdensboka,
der ord blir liv,
vokser tanker,
der flyr viljen,
og følelsen finner mot,
til å slå neven i feighet,
så vokser vi mennesker.
Det er ordenes magi.
