Dikt og Poesi,
Vers,
Poem,
Ordlek,
Verselinjer,
Versemål,
Lyrikk
Dikt og poesi, drømmer og lengsler
Pur unge pike i en blåveisdrøm.
I store skogen fant hun den.
I en haug av hvitveis.
Alene sto den, slik hun sto alene.
Nedbrutt var hun,
så tynget av smerte
over en sorg hun ikke skjønte.
Gjennom tårene ser hun den.
En blåveis i et hvitt mylder.
Dunete lille myke.
Så var de to alene sammen.
Tårer ble til perler.
Et smykkeskrin
der sorg kan pakkes inn.
Det går an å være alene
i et mylder av mange.
Vakre blåveis.
Pur ung pike.
på alenevei.
Hun drømmer seg en skog
av blåveis.
Å ta vare på hjerter.
Blomster, stille gleder.
De er så ukompliserte,
blomstene,
maler fargegleder av sol og lys,
det beste de kan.
Berører hjerter, blomstene.
Finner veier der sjelen er ensom.
Kom lille venn, spre ditt lys,
det beste du har,
dine indre smykkesteiner.
I stille gleder males fremtidshåp.
Gå trygt!
Å ro gir ro, til urolige hjerter.
Ro på stille vann.
Høre plask fra åretak.
Vannliljer.
Ikke så mange i år.
For kaldt kanskje.
Slike stille skogsvann.
Det beste som er.
Ro med gode venner.
Kjærlighet, ung som gammel, å elske.
Så fikk vi henne ut i båten.
Ho gamle.
Ho Mater Familias.
Hun elsker sjøen.
Det særegne åndedrettet.
Rulle på bølgene.
Disse to eldre
som elsker hverandre.
Kjærligheten,
den evig lengtende.
Håpet, panduros eske, kommer som en sommerfugl.
Angst og frykt,
den som lamslår,
gjør syk.
Håp, denne kraften
som slår seg fri,
like gjennom
jordas knokkelskald.
Finne mot.
Gjøre verden trygg.
Å leve med pels under hendene, myk hud, myk pels.
Å gi labb
ei jente og en hund.
gleder hverandre
i gyllent lys,
Livet venter,
Livet er.
Motet, det som skaper endring,
Fjellet, det mektige,
den høye haugen,
Klart vi våger.
Vi tok spranget,
mennesker tar spranget,
vi vinner tanker,
hjerter,
og vi vinner oss selv.
Å svømme med svaner.
Svaner glir gjennom sjøen,
De lange nakker,
sterke, men sarte.
tang og tare.
En svanet en gang,
bruser med fjørene,
Vi bruser vi også,
å bruse med svaner,
drømme sjødrømmer
i tangskogen.
Å drømme en blomsterfe.
Blomsterfeer,
magiens mestere,
de herlige skapere
av liv.
Tryller blomster
frem av grunnen,
maler stråleglans
på kronblad,
ler og tryller,
livets safter,
skaper gleder,
livets dans.
Å la natt møte dag med åpne hender.
Lykka,
den som maler ansikter,
lykka, den som holder rundt,
Gode venner, de som gir,
holder om.
Natta som hilser dagen.
En solnedgang som kom.
Plukke blomster
langs en gyllen sti.
Vi skulle gi,
slik blomster gir,
vi mennesker.
Tenk av hav kom vi, alt levende.
Jorda stig av hav,
et lite Ararat.
Afrodite steg av hav.
Vi fulgte henne,
kjærlighetsgudinna,
Steg av hav,
og bygde jorda,
vi ville bygge
ville farge, ville skape,
ville kjærlighet.
En drøm i natta, en drøm i dagen, veve fremtid.
En gutt og en hund,
vandrer på ei strand,
i gyllent lys.
drømmer fremtid
i en soloppgang,
Ut av en fortid,
gjennom en månestråle,
over ei regnbue,
dit drømmer
blir virkelighet.
Tida.
Tid, dette monsteret,
som flyr avgårde
med livene våre.
Før vi aner det
har den forsvunnet
i de sekundene vi lor fare,
slepphendt forbi.
Å stikke ut pigger, det er praktisk når verden overvelder en.
Lille Pinni,
ut på tur i kveldens ro.
jeg så deg,
du var ikke redd,
en av jordas mange undre,
Livet.
Pigger har du,
til beskyttelse på livets vei.
å tre jordbær på et strå.
Være en del av.
Jeg vil og beskytte meg.
Ei jord, et liv.
Så gyllen er himmelen,
skjenker gyllent gull til havet,
Sjelebot for travle menneskejeg,
som vandrer i hverdagskavet.
Alltid på vei.
Klære jorda, takk for veien,
stiene som slynger seg,
få svømme i dine fargestriper,
Jorda vår, den eneste.
å tale i en gåte, slå jul i et grantre, hviske m
Det henger snøkrystaller på greiner
der frosten biter,
Det males farger på himmelen,
der sola bryter.
Liver ånder der mennesker leker
fyller livet med ord.
La ord bli liv,
hvert menneskeliv er som ei bok.
