Ordgleder og lyrikk,
vær fri!
dikt,
vers,
Forfatter R.R. Kile
Ordgleder og lyrikk, ikke tråkke andre til søppel, men løfte så høyt det bærer.
Tenk så mange språk det er,
like mange språk
som det er mennesker.
kroppspråk,
hud som snakker,
øyne som glitrer,
ansiktsgrimaser.
Tenk om vi kunne snakke
verden frisk.
Er vi hverandre søplekasser? Nei vi er hverandre klatrestativ.
Å veve sommerveier
av blomsterkranser,
lese eventyr
i et tyttebær;
møtes hud mot hud.
To par øyne
som speider
etter hjerters dybder.
Øyne er skapt
for å lese andres indre.
Ører er skapt
for å høre andres ord.
la oss sanse hverandre,
til glede og liv,
ikke til dritt.
Jorda er ingen søppelkasse.
Å gi meg en tone å synge fremtid med.
Så mange verdener,
naturens verden.
Den bruker på nytt og på nytt.
Menneskers verden;
Den forbruker igjen og igjen.
Dyras verden,
de ville instinkter verden.
planters verden.
Planter skjenker.
det er planters vesen.
Å hopp meg en fremtid mot nye mål!
Man kan ikke alltid
stå trygt på bakken.
Verden krever
at vi gjør noen hopp
utenfor hverdagsligheten,
sprenger noen grenser,
strikker nye masker,
drømmer nye drømmer
mot fuglers flukt.
Nei, vi gidder ikke å skygge for noen, vi har alle plass i første rekke.
Verden kaster skygge,
kaster langt og vidt,
dypt og bredt,
over mark og eng.
Blomster skygger
for andre bomster,
Dyr jager bort andre dyr.
mennesker skygger for
andre mennesker,
Men vi kan velge
å slutte med det.
Vi kan hente
hverandre frem.
Alle de herlige minner vi kan tre livets perlekjeder av.
Så mange perler
i verden,
skinnende blanke,
noen av kulde
andre av virke.
Det fins perler
i hjerter også,
sorgperler og latterperler.
latterperler får kropper
til å hoppe i skyputer
av glede.
Å gi det gitte.
Å klatre ned i det ukjente,
det som ligger
under jordalaget,
alle huler en kan vandre i,
de menneskeskapte,
de naturskapte.
De menneskeskapte ville
ha noe fra jorda,
stjele dens skatter.
jeg håper fjellet likte å gi.
Der lykka er på ball, slår ingen.
La oss bare by
lykka opp til dans,
der den er å finne.
Ja, den kan gjemme seg
i en bit med kvae,
i en stilk med tyttebær,
i en kvist,
i en blomsterkvast,
i en fluesopp.
så mange steder som
lykke kan gjemme seg,
men aldri i hender som slår.
Lepper skapt for å kysse
Så mange lepper i verden,
som trenger øm nærhet.
Kjærligheten ligger og venter
i et kyss,
Det er som med lykka,
plutselig tangerer ord
menneskehjerter
og setter frø.
Du kan la det vokse,
eller gå forbi.
Men det må alltid to til
for å få et vi.
Å lyse opp for hverandre.
De magiske vannveier
som oppstår
ved hvert eneste øye,
der lyset tindrer,
som solstråler
i en soloppgang,
Der øyne møter øyne;
skjer det en utveksling
mellom indre verdener,
så vi kan svømme
i hverandres lys.
Lykka i dans på frie vinder.
Hver celle danser
i glade kropper,
hvert menneske danser
på glade jorda,
Tårer gråter
i kroppers smerte,
mennesker dør
i vold og tvang,
Ingen celler
kan virkelig danse
til slaveriets
mørke toner
der ondskap dyrkes
av smerters klang.
De frie vinders reiser.
Naturen skaper,
Naturen leker
så verden skinner.
Mennesker skaper,
mennesker leker,
så mennesker skinner.
Steng ikke mennesker
inne i andres tanker.
La alle fly
på frihetens vinder.
Nornene vever ved Yggdrasilsasken. Vi vever med
Bind meg nåtid
av en fortidstråd
som jeg kan veve
fremtid av.
Der midt i nåtida
setter vi oss og digger
hele verden
mens vi vever
fremtida alldeles
ekstraordinær.
Lek gjør tankene lette som bruspulver.
Der mennesker leker, flyr de
på oppbyggelige vinder,
skaper og ler.
der mennesker
tvinges inn i
pliktens trange daler,
Sliter tankens makt alene.
Tida er forskjellig for maur og kuer.
Naturen er,
mennesker blir.
Naturen er da ikke statisk,
den blir da også?
Ja, men, det skjer så
langsomt i naturen.
vi mennesker
merker det ikke,
Hvis ingen stenger oss inne
i bur
der tanker betvinges,
Så vi kan leve
i våre endringers lys
der frihet bevinges.
Om perler og irritasjoner
Så mange perler i verden,
skinnende blanke,
noen av frost
andre av en
nitidig møysommelig
beskyttelse
mot irritasjon
fra et sandkorn.
Tenk at en beskyttelse
kan bli så vakker.
Sandkorn og muslinger sammen.
Irritasjoner i livet
kan gi de vakreste perler.
Jeg lå mye under dyna som lita,
leste alt jeg kom over,
side opp og side ned,
bare en side til,
hørte skritt i gangen,
slukket lykta,
lå helt stille,
til døra ble lukket,
For noen eventyr jeg malte av ordene.
bøker er magi.
