Verselek og poesi,
bysse frø i søvn,
dikt,
poem,
forfatter R.R. Kile
Verselek og poesi, flott da at soler holder planeter på en armelengdes avstand i grunn.
Heldigvis at ikke sola
kan ramle ned.
Men solstråler
kommer,
reiser helt til de
treffer sitt mål.
et frø kanskje
som trenger litt varme,
eller meg når jeg fryser.
Tanketråder og følelsesspinn.
Tenk alle tanker
som vever tråder
mellom venner.
Hit og dit går det,
mellom land og folk,
fra blokk til blokk,
fra hus til hus,
over fjell og dal,
over elver og hav.
For et edderkoppnett
av vennskap.
Lufta er full.
men også av hat.
Tenk om vi kunne
klippe over
alle hattråder.
For en verden
det ville bli
av lys og håp.
Gift på gift
Vi veit at vi ikke skal
spise gift.
Det er ikke sunt
for kroppen.
Den kan dø av gift.
Så hvorfor
spyr vi da sjela
full av gift,
slår og skader,
angriper med ord.
Det gir sår til sjeler.
Om verden var god,
da kunne vi fylt oss
med godhet da.
i håpets frukt.
Ei jord og en menneskehet.
Tenk alt vi kan legge
i jorda å gro.
Så mange frø,
en uendelighet
av planter.
Tenk alle de frø
vi kan gro i hjerter.
Kan vi ikke bare
bli enige om
å gro håpets frø.
For jordas skyld.
Lort skal lort bli.
Kan vi ikke bare
lage gull
av alt som skinner,
alt som fremmer latter.
Vi kan gjøre som i eventyr.
Alt som ikke ærlig er,
blir lort.
Alt som ikke snilt er
blir tap,
men alt det andre
putter vi i
skattekista
og dyrker livet av.
Å klinge kjærlighet, den klangen.
Kjærlighetsklangen,
den som
hviler i regnbuen,
sover i den
lange vintersøvnen,
leker gjennom livets
krumspring.
Ja, den klangen.
Den er ikke gratis.
men den er
varmere enn ilden,
kaldere enn snøflak
og mer klartenkt
enn hele
menneskeheten
til sammen.
Å svinge seg et liv.
Å svinge og svinge
fra det ene
til det andre,
å svinge seg
i ny sommerkjole,
svinge jenter i dansen,
svinge rundt sola
for jorda,
svinge rundt
jorda for månen.
Svinge rundt
sin egen akse,
se seg selv
fra alle sider.
livet handler
mye om å svinge.
Livet er en dans med krefter.
Å være slave av krefter,
Tyngdekrafta
og sentripetlakrefter,
inne krefter
og ute krefter,
Forelskelser og
vennskapskrefter
Energi på energi.
Det er det vi er
mest av alt,
energi.
Å dykke ned i de dypeste dyp.
Å bevege
det ubevegelige,
flytte på fjell,
lage bølger av det,
få steiner til å svømme,
gjøre steinhardt
til mykt smør.
Så mye må til
for å smelte hat,
gjøre det til varme
for andre, tror jeg.
Fast som i en skruestikke, kan tanker sitte om ingen beveger på dem.
Å lage frihet
der tanker
har satt seg fast.
vil regjere,
bestemme over andre,
er mer krevende
enn å hoppe
baklengs ut
av tyngdekrafta.
Livfulle ord kan også tørke.
Ja, dette livet du,
med boller og rosiner på.
druer og svisker,
Å drenere ei plomme.
ja, det blir det svisker av.
Å drenere et hjerte,
det blir det
tørre tanker av.
Sviskekompott,
tørrstrimlet hjerte.
Død og liv.
Tenk for en vrimmel av døde,
som hviler sitt støv i jordas dyp.
Så mye død i jorda,
som kravles av ymse kryp.
De som ble tatt ad dage,
som følge av mord og svik,
de som ikke orket å leve,
og ga seg til jorda som lik.
De mange tusen stemmer,
som aldri fikk sagt sine ord.
Tida vandrer med alt,
på tidslinjas ustoppelige ror.
Livet kiler der viljen klør.
Å være til i liv og død,
helt tilstede,
Sansende og dampende,
Ikke i løgn,
i det ekte
skal livet
leke med deg
til det er slutt
og vi tar en
siste svømmetur
over elva Styx.
Den ekte rikdom, den det er verdt å søke etter.
Verden gjemmer
så mange skatter
i sine kroker.
mens livet farer
hastig av sted,
Kreativiteten
bryr seg ikke om farta.
Den leter opp skatter
samler dem nennsomt
legger dem i kista
så folk blir rike for alle
sine levedager.
Som den lenges jorda etter kjærlighet
Advent,
en lilla venting
på uskyldsren
kjærlighet
født i et barn,
svøpt i ei krybbe.
i en verden av vold,
grådighet, maktbegjær,
en lilla lengsel,
advent.
Kjærlighet og fred.
Det skjedde i de dager
at en konge var ventet.
Til hva undret fuglene,
og kvitret og sladret.
Vi trenger ikke konger,
jorda trenger fred.
Så klart vi skal ha
en konge
med visdom i sin krone,
kjærlighet i sitt hjerte,
og fred i hendene,
en slik konge.
Ei bok du,
rommer en hel verden
mellom to permer,
Er det forfatterens verden?
Nei, forfatteren har laget
en språkkode.
Når den pakkes ut,
kan det spilles teater
i egen skalle.
